Å ha et barn som sliter-ADHD-ADD-ASPERGER

Hei og takk for tilbakemelding. Det er veldig man...

2012-02-11T16:15:01.432+01:00

Hei og takk for tilbakemelding.
Det er veldig mange som ikke forstår hvorfor.

Forrige uke tok jeg en ringerunde for å kreve min sønns rett og BUP fikk i går tatt en ny Wisc test.

Jeg ringte desperat til fastlegen også og ba om hjelp. Time er satt opp der.
Skolen jobber med å bokføre hvordan min sønn klarer seg med og uten assistent. La meg si at dagen uten assistent så stikker han fra skolen etter å ha kommet opp i konflikter pga det sosiale. Som heller mye til Asperger.
Bup dama har jobbet masse for å komme i havn og dette er faktisk PPT sin jobb.
Så nå får vi se men tro meg jeg kommer til å bli et hespetre å gjøre hvis skolen har tenkt å straffe min sønn for de IKKE kan ha resursjer med på leierskole.
Dette faller på både skole og PPT sin feil mener jeg.

Oppsummerer ettersom men jeg har bestemt å få igjennom en IOP ganske rask.
Mye av problemet har ligget i at min sønn prøvde å bo hos sin far i 10 mnd og i disse mnd gikk han på en skole som har GOD økonomisk råd til å sette inn ekstra UTEN IOP. Jeg forstår ikke hvorfor men de hadde de samme problemne der.

Følger med på loggen din og skjønner ikke hvorfor ...

2012-02-11T14:04:38.141+01:00

Følger med på loggen din og skjønner ikke hvorfor din sønn ikke har IOP. Det er noe han har krav på i følge opplæringsloven! Jobber selv med slike barn i skolen og her har skolen,PPT og BUP ikke gjort jobben sin! Hvor er fastlegen til gutten? Han/ hun skal være med på disse møtene så lenge han er under utprøving på medisin! Her må du bare brette opp armene og stå på! Tror det er stor forskjell på hvor du bor i landet og hvilken hjelp slike barn får. Opplæringsloven er lik for alle! Uansett hvor du bor i landet!På leirskole har vi alltid med fagarbeidere som jobber tett med slike elever. Her har skolen prioritert feil og han har like mye rettigheter til å være med som alle andre elever. Håper du får den hjelpen du trenger og at de som jobber i skolen blir skolert til å takle utfordringene med din sønn! Lykke til!

Jeg har en sønn som nå er 17 år og går på videregå...

2012-01-25T08:53:25.447+01:00

Jeg har en sønn som nå er 17 år og går på videregående. Han fikk endelig diagnosen ADD da han skulle begynne på ungdomsskolen. Han sliter og hjertet mitt gråter for ham. Jeg er redd og bekymret for hvordan han skal greie seg her i livet.

Allerede i barnehagen spurte jeg de såkalte "pedagogiske" ansatte om de trodde alt var i orden med ham. Var han virkelig "skolemoden"?
Alt i orden sa de.

Han var en stille, rolig men glad gutt, som villig delte ut klemmer og koser. Flink til å snakke. Stort orforråd i forhold til jevnaldringer.

I andre klasse begynte problemene. De skulle lære å lese og skrive. Dette mestret han ikke.
Han krøp under pulten sin. De prøvde å snakke til ham, få ham frem, men da bare gråt han. Så han fikk sitte der! Når det passet ham gikk han bare hjem fra skolen. Skulket! Han ville ikke mere.

I 5. klasse fant de ut at han ikke hadde lese og skrivevansker.

Sommeren før ungdomsskolen satte jeg læreren til veggs. Enten fikk de bestille time på BUP eller så kom jeg til å holde ham vekke fra skolen til høsten.

Fikk heldigvis god hjelp på BUP. Han fikk diagnosen ADD etter et par tester, og fikk Conserta. Jeg merket forbedringen i konsentrasjonen hans så sterkt at jeg gråt av glede.
Hverdagene hjemme er blitt bedre men skolen er en murvegg som vi stanger hode mot hele tiden. De kaller ham bare lat og mener han må skjerpe seg.

Jeg skjønner ikke at de ikke har plikt til å hjelpe ham! Han kan så vidt lese, men nesten ikke skrive.

Nå har de fått en stor prosjekt oppgave på skolen. Han skal skrive 20 sider! Hallo! Hvordan skal han greie det. Det må bli teamwork i hjemmet Det er hvertfall sikkert.

Jeg er visst både sint og fortvilet.

Skjønner godt hvordan du har det!

Tusen takk så mye, føler jeg løerer så lenge jeg l...

2012-01-13T00:40:12.916+01:00

Tusen takk så mye, føler jeg løerer så lenge jeg lever. Sammtidig føler jeg en ting er å lese om ting og ha opplevd det. Derfor skriver jeg her for å dele så vi alle kan lære av hverandre og dele erfaringer.

Tusen takk.

Klem

Beundrer deg virkelig for den fantstiske mammaen d...

2012-01-09T00:48:41.139+01:00

Beundrer deg virkelig for den fantstiske mammaen du er og jeg syntes det var så godt å lese om ei som har greie på hva hun snakker om, mange gode råd å ta med seg på veien ved å lese din blogg.

Stå på, du er super :)

klem klem

Tusen takk for det :-)

2012-01-07T03:36:50.228+01:00

Tusen takk for det :-)

nydelig

2012-01-06T23:45:55.451+01:00

nydelig

For en nydekig gutt som har en fantastisk mamma :)...

2012-01-06T23:45:36.654+01:00

For en nydekig gutt som har en fantastisk mamma :) jeg beundrer deg virkelig :)

klem klem

Hei på deg. Jeg kan forstå dette med apatisk, sli...

2011-11-21T00:32:30.052+01:00

Hei på deg.
Jeg kan forstå dette med apatisk, slik ble min sønn med for høy dose medisin. Jeg tok han av disse ganske fort.

Jeg takker for at du skriver dette og håper flere tenker igjennom hva som kan gjøres før medisiner.

hei:) jeg kom over innlegget ditt å hadde bare lys...

2011-11-17T01:47:56.925+01:00

hei:)
jeg kom over innlegget ditt å hadde bare lyst til og si noe om det.
jeg ble selv feildiagnosistert med ADHD og resultatet er at medisinene har ødelagt meg i tilleg til at jeg er veldig apatisk(noe jeg ikke var før), altså mest negative ting.
men det jeg ville si er det at av egen erfaring så vet jeg at det å bli feildiagnosistert har flere negative sider enn det har positive, så jeg syntes det er viktig at du får en riktig diagnose på din sønn samtidig som det er veldig kult at du vil fortelle om det til andre.

Hei, jeg fant ikke noen kontaktinformasjon på side...

2011-10-26T09:54:28.662+02:00

Hei, jeg fant ikke noen kontaktinformasjon på siden din, så jeg sender inn en henvendelse her i kommentarfeltet. Vi jobber i Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, og vi er på jakt etter nye bloggere. Er dette interessant og kunne du tenkte deg å vite litt mer om dette? Ta gjerne kontakt på email: post@erfaringskompetanse.no

Mvh. oss i erfaringskompetanse.no
Ref.: Thomas Øverbø

Hei og takk for tilbakemelding på siden her. Ja de...

2011-10-06T20:08:41.471+02:00

Hei og takk for tilbakemelding på siden her. Ja det tar så veldig lang tid og ofte når man føler man ser mål kommer det nye hinder. Det føles som evighet noen ganger og man skal ha en stor dose med tålmodighet.
Du kan når som helst legge inn her hvordan det går, godt å få ut litt iblant. Takk for gode ord og masse gode tanker til dere videre på ferden. Klem

Er det ikke godt å vite at man ikke er alene. Det ...

2011-10-06T19:18:09.411+02:00

Er det ikke godt å vite at man ikke er alene. Det var det jeg ønsket når stormen var som verst rundt meg. Selvom jeg ikke er hos deg er det noe med de trøstende ord om at en hverdag ikke er ulik andre sted.
Noen ganger følte jeg selv at min hverdag var så unormal og mine tanker var horrible til tider.
Jeg kunne rive meg selv i håret, stende meg på badet for å gråte. Så alene.

Jeg opprettet denne for å dele og huske tilbake. Jeg ville dele med andre alt det jeg har funnet ut, allt av tips og triks. Frustrasjon og desperasjon i vanskelig tid.
Mitt ønske er at alle i en slik situasjon over tid skal vite at man ikke er alene, for uansett hvor mange man har nær, så er sannheten at man må oppleve dette for å helt forstå.

Tusen takk for gode ord og jeg er glad for å se at jeg ikke er alene. Klem

Kjære kjære mamma. Jeg gråter sårt når jeg leser d...

2011-10-06T18:22:07.826+02:00

Kjære kjære mamma. Jeg gråter sårt når jeg leser denne bloggen din. Jeg får bare lyst til å klemme deg lenge. Jeg kjenner din smerte i mammahjertet.Det er en indre, stille desperasjon å være mor til et barn med høyt lidelsestrykk. Ikke minst ensomt. Jeg står i stormen selv. Min lille gutt er også til utredning for ADHD og Tourettes. Ville bare si til deg hvor mye det betydde for meg i kveld å finne deg. Bloggen din er fantastisk. Takk for at du deler. Du er ikke alene. De varmeste tanker og klemmer <3

Hei! Kom tilfeldigvis inn på denne siden i min søk...

2011-10-04T14:21:48.429+02:00

Hei! Kom tilfeldigvis inn på denne siden i min søken etter informasjon. Kjente meg så godt igjen i det du skriver, og synes også sønnen min er utrolig sterk som klarer å gjennomføre test etter test, og samtale etter samtale.... Min sønn er 12 år, og vi kom inn til pp da han var 7...Gurimeg så lang tid alt tar.... Nå er vi vel nesten i mål med en diagnose,og jeg er blitt ambivalent til hele greia!! Lykke til videre til deg og gutten din!

Takk for det Caroline. Jeg krysser fingrene for a...

2011-09-20T13:40:21.775+02:00

Takk for det Caroline.
Jeg krysser fingrene for at denne fremgangen fortsetter både for dere og oss:-) Takk for at du tok deg tid:-)

Ønsker dere lykke til! For oss var ny skole/ny kom...

2011-09-20T11:41:04.971+02:00

Ønsker dere lykke til! For oss var ny skole/ny kommune det beste vi kunne ha gjort. Vanskelig det første halvåret men vi klarte oss. Etter det ble det bare bedre og bedre. Er så glad for at vi tok steget, nå er alt det vonde bar minner :)

Hei :o) Jeg blir så lei meg når jeg leser det her....

2011-08-25T10:50:14.026+02:00

Hei :o)
Jeg blir så lei meg når jeg leser det her...vet så godt hvordan det er...jeg sitter å leser her inne og kjenner igjen min egen sønn på så mange måter!
Det er så vondt å se og vite at de ikke har det godt. For vi ville jo dratt til månen og tilbake for at de skulle ha det bra. Men hva har vi å stille opp med når vi tror at ting er bra...og vi ikke vet om alle de tingene de unnlot å fortelle!! Det er så godt å se når de kommer hjem og forteller om en fin skoledag...men den var jo ikke det hver gang. Det finner vi ut senere...og hva gjør det med oss foreldre? Jeg tenker ofte at -hvorfor i all verden klarte ikke jeg å se at det hadde skjedd noe? Men det er ikke så lett å se hva som skjuler seg bak smilet!
Jeg håper så inderlig at dere finner en løsning som kan fungere for dere. Og det håper jeg her og...begynner å bli sliten av å ligge våken om natta og prøve å komme opp med lure løsninger på utfordringene!
Ønsker dere iallfall alt godt :o)
Klem fra nok en frustrert mamma :o)

Fikk i dag vite at jeg har diagnosen F90.0, og på ...

2011-06-09T22:24:04.570+02:00

Fikk i dag vite at jeg har diagnosen F90.0, og på tirsdag skal jeg få mer informasjon fra psykolog, eller noe sånt. Det forklarer hvorfor jeg bare brukte 20 min på matte tentamen ...

Hei og takk for tilbakemelding. Det er ingen som ...

2011-01-31T12:07:41.889+01:00

Hei og takk for tilbakemelding.
Det er ingen som kan sette seg inn i hva dette omhandler, før en sitter der selv og opplever det. Ikke lett og frustrerende så det holder. Jeg kan fortelle deg at det har blitt litt lettere med årene her, om det er pga depresjonen har gitt seg, far flyttet tilbake og mye av atferden forsvunnet eller om vi bare har vokst inn i en mer rolig hverdag vet jeg ikke ennå.
Uff, barn som har sorg kan få så veldig utfall, mer en vi voksne. Barn kan få tilbakefall på mye og reagere kraftig. Har han adhd kan dett eogså forverre seg når de opplever slik sorg som å miste sin nær venn.
Jeg har en del papirer på dette med sorg reaksjoner og atferd på dette hvis du ønsker så kan jeg sende deg linker til div. Nyttig for meg da barnet mitt opplevde dette i forbindelse med at faren flyttet.

Mye av det du sier om selvfølelsen er slik min gutt også fortsatt er, litt bedre men ikke bra. Bivirkningene har jeg skrevet litt om, men vi kan også kommunisere pr mail eller noe hvis du vil. En del av medisinene frarådes eller bes være ekstra oppmerksom nettopp pga dette med depresjoner og lav selvfølelse. Noen medisiner kan gi mer av dette.

Syntes det er viktig at vi kan binde slike opplevelser som dette sammen, hjelpe hverandre og gi forståelse. Viktig når hverdagen virker håpløs og man ikke ser lys i tunellen.

TUSEN TAKK! Har lest gjennom bloggen din, tårene h...

2011-01-30T13:21:59.849+01:00

TUSEN TAKK! Har lest gjennom bloggen din, tårene har trillet fritt. Vår Magnus på 9 år, er i ferd med og avslutte utredning på BUP, han har Adhd. Har arbeidet med barn i mange år, er førskolelærer, og har det siste året revet meg i håret mang en gang; alt jeg vet hjelper for uttagering, "trass", testing av grenser etc, har ikke hjulpet med Magnus. Han er svart eller hvit, som jeg pleier og si, det er ingenting i mellom. Han mistet sin beste venn for et halvt år siden, han døde av svulst på hjernen, etter dette eskalerte den negative atferden noe vanvittig; raseriutbrudd hvor han har ødelagt alt på rommet sitt, mye vold mot oss foreldre, masse tvangstanker og null evne til konsentrasjon. Det går heldigvis litt bedre nå, godt er det for gutten vår, for jentene( 13 og 15 år) og for oss. Men dagene er fortsatt krevende, kjente spesiellt godt igjen det du skrev om kveldene og morgenen. Er sykemeldt 30 %, fordi han, på ingen måter, kan være alene på morgenen, jeg må følge han til skolen. Det tar rundt 2 timer og få han i seng, ting må skje i rette rekkefølge, han må gjøre det han pleier, hvis ikke vil det resultere i voldsomme utbrudd. Er spent på hvordan det går med medisineringen av din gutt, har også store problemer med og godta at magnus skal få medisiner. Mange spørsmål rundt bivirkninger, avhengighet, men det viktigste akkurat nå, er at han får det bedre. Det kan ikke fortsette slik det er nå, han sliter med veldig lav selvfølelse, sier selv han er slem og dum, han har god selvtillitt på noen områder; fotball og trommespilling, det er veldig bra, men vondt og se at barnet ditt har det vondt, og samtidig føle seg maktesløs. Ønsker deg alt godt, og igjen tusen, tusen takk! Klem fra Randi

Hehe...faktisk litt artig å få en slik tilbakemeld...

2010-10-25T14:33:28.445+02:00

Hehe...faktisk litt artig å få en slik tilbakemelding. Jeg er av den oppfattning at en far er like mye verdt som en mor. MINE forventninger stiller likt.
JEG har ikke alene bringet et barn inn i verden, vi var to. Med andre ord så er man to om å oppdra et barn.

Min sønn har det mye bedre på den skolen han får på nå, fortsatt medesinfri og følge progresjonen på skolen fint.
Far, kone og han søsken der fungerer helt flott og han har det like bra der som her.
Min sønn og jeg får faktisk mer kvalitetstid sammen og vi krangler mye mindre. Vi holder rundt hverandre og klarer å sette pris på hverandre på en helt annen måte.

Det føles godt.
50-50% for min sønn ville ha gjort alt værre. Det ville ha blitt mer regler åforholde seg til, forvirrende med veksling av rutiner osv.
Et barn som trenger forutsigbarhet trenger ikke 50-50%.
Jeg er glad for at faren her tar sin del av sin sønn og følger han opp. Jeg er stolt mor som faktisk klarer å se hva som er best for min sønn, sette hans interesser før min egen.

Jeg hadde skjønt deg hvis du hadde valgt 50-50. me...

2010-10-25T14:23:15.878+02:00

Jeg hadde skjønt deg hvis du hadde valgt 50-50. men å la faren ta barnet helt. det må være det mest forferdelige jeg har hørt. Når man bringer et barn til verden så skal en ta vare på det hele livet selv om ting ikke akkurat ble som du forventet! noe sånn kan en forvente seg fra en far. MEN ikke en mor!!!

Det var litt av en historie dette her. Jeg er glad...

2010-05-03T21:38:45.672+02:00

Det var litt av en historie dette her. Jeg er glad for å høre at din sønn er på bedringens vei! Det er typisk at psykologene alltid er så opptatt av å få stilt en diagnose. Syntes det er helt forferdelig at de ikke skjønner sammenhengen! Det eneste som står i hodet på dem er diagnoser. Selv om læreren sier din sønn er flink i matte, må jo selvfølgelig pub - fyren bli skeptisk til dette! (Ironisk). At man ikke kan stole på hverandre i denne verden er ikke bra! Som sagt alt som står i hodet på dem er diagnoser...finn flest mulig feil, fokuser på det negative og ikke det positive.
Hilsen meg

Angående medisiner: Man må tenke på at det er ikk...

2010-02-28T17:27:53.442+01:00

Angående medisiner: Man må tenke på at det er ikke sikkert tilrettelegging alene er nok. Spesielt ikke for at barnet skal kunne henge med sosialt. Det sosiale er mindre avgrenset enn ren øæresituasjon i skolen, og foregår alle steder og alle tider. For barnet kan kanskje medisinering gjøre at han klarer å få med seg det sosiale samspillet også, og ikke være den som alltid er utenfor. Verdt et forsøk i allefall, og slett ikke en holdning der man kategorisk avviser at det kan hjelpe. Sett egen frykt og skepsis til side, lytt til barnet og la det får prøve all tilgjenglelig hjelp!