tag:blogger.com,1999:blog-6576901736423501461.post6162279711822863395..comments2007-10-03T15:13:18.117+02:00En mor til et barn som sliterhttp://www.blogger.com/profile/07546777927838578313noreply@blogger.comBlogger1125tag:blogger.com,1999:blog-6576901736423501461.post-11032465689115114842007-10-03T15:13:00.000+02:002007-10-03T15:13:00.000+02:00Åh som jeg kjenner meg igjen i det jeg leser hos deg ....tro kopi av min gutt før vi fikk stilt diagnose og begynnt medisinering .Har ikke ord for hvordan jeg kan beskrive lekse helvete den gang.... men tro meg jeg vet hva du går gjennom og det er en slitsom tid. Men det blir forhåpentligvis bedre etter hvert når dere er ferdig med utredningen og vet hvilken vei dere må gå videre.<BR/><BR/>Trist at du velger å bryte ut av forholdet ditt ,nå vet jeg jo ikke hva som ligger bak men har dere søkt proffesjonell hjelp ? har han prøvd å sette seg inn i evt diagnose til sønnen din . Det er hjelp å få til slikt på familiekontor , ikke sikkert mannen din helt forstår alt som skjer rundt han og du er bare kjempe sliten ...også baller det på seg.<BR/><BR/>Ønsker deg lykke til videre og husk ... etter regn kommer sol :-)kiki ( aktiv bruker av BB )www.bokstavbarna.nonoreply@blogger.com