tag:blogger.com,1999:blog-6576901736423501461.post2892198584336544391..comments2011-08-25T10:50:14.026+02:00En mor til et barn som sliterhttp://www.blogger.com/profile/07546777927838578313noreply@blogger.comBlogger1125tag:blogger.com,1999:blog-6576901736423501461.post-79422263917969143502011-08-25T10:50:14.026+02:002011-08-25T10:50:14.026+02:00Hei :o)<br />Jeg blir så lei meg når jeg leser det her...vet så godt hvordan det er...jeg sitter å leser her inne og kjenner igjen min egen sønn på så mange måter! <br />Det er så vondt å se og vite at de ikke har det godt. For vi ville jo dratt til månen og tilbake for at de skulle ha det bra. Men hva har vi å stille opp med når vi tror at ting er bra...og vi ikke vet om alle de tingene de unnlot å fortelle!! Det er så godt å se når de kommer hjem og forteller om en fin skoledag...men den var jo ikke det hver gang. Det finner vi ut senere...og hva gjør det med oss foreldre? Jeg tenker ofte at -hvorfor i all verden klarte ikke jeg å se at det hadde skjedd noe? Men det er ikke så lett å se hva som skjuler seg bak smilet! <br />Jeg håper så inderlig at dere finner en løsning som kan fungere for dere. Og det håper jeg her og...begynner å bli sliten av å ligge våken om natta og prøve å komme opp med lure løsninger på utfordringene! <br />Ønsker dere iallfall alt godt :o)<br />Klem fra nok en frustrert mamma :o)Anonymousnoreply@blogger.com