SKRYT--SKRYT......SKRYTETRÅD

Ååååhhhh....fortsetter denne framgangen blir det bra.
Matte går suverent, han har gangetabellen opp til 10 i hode og over ti går bra.
FIKK TOPP skår på gangeprøven***********OG engelsk glosene i dag............
JEG ER SÅ STOLT AV HAN.

Mitt steg nå blir å bytte fastlege tenker jeg.

I systemet lønner det seg å ha stablet begge beina godt til jorden.
Mitt neste steg blir å få tak i en lege/fastlege som kan stå innefor mitt valg av å utføre de tilretteleggingene jeg allerede gjør. Det som ennå ikke er prøvd er tilrettelagt diett, noe som jeg også vil begynne på etterhvert.
Får jeg en lege som går god for mine valg av min sønns liv om å ha et liv uten medisiner så slipper jeg det største presset. I tillegg en lege som er villig til å hjelpe min sønn for den han er uten å stå med en resept opp i ansiktet mitt.

Heldigvis har jeg bekjente som virkelig kjenner leger rundt om og har blitt hendvist å kontakte noen og jeg har fått en liste med leger som jobber med akkurat dette.
Mitt neste steg i løpet av uken er å ta denne tlf.........

Jeg er evig takknemlig for den hjelpen jeg har fått av mine kjære og ukjente over nett.

De har virkelig lagt meg uder et stort press nå...

Jo mer jeg tenker på utfallet av stormøtet på skolen, jo mer går det opp for meg hvilket press de faktisk har satt på meg.
Jeg skal bevise for de i systemet at min sønn bedrer seg fram til slutten av mai, ellers....må jeg vurdere medisin.
Eller hva sa bup fyren........"det vil være på sin rett medisinske plass for mor å vurdere medisin da",..........."mor BØR vurdere medisin da"..............Jo mer jeg tenker over det , jo mindre valg har jeg.......det er et ultimatum, enten blir din sønn bedre(da mener jeg kjappere, siden han har vansker med å komme i gang og jobber sakte) på skolen, ellers så burde jeg, for min sønns helse og framtid vurdere medisinering............

Off jeg blir sprø i hode og jeg kjenner nettet knytter seg rundt meg.
Min sønn fungerer som normalt, han er ikke voldelig, ikke aggresiv, ikke truende, ikke stygg i munn...dette bekrefter jo alle lærere....heller tvert i mot, han er en gutt med masse empati og sympati.
HAN er dessverre litt svak på skolen og derfor MÅ.....JEG MÅ vurdere medisin...ELLERS.....jeg skulle gjerne hørt hva ellers betydde?

Hvor er den hjelpen jeg har ropt etter siden første klasse................? Jeg ble lovet at BUP kunne bidra der, men etter et halvt år på ventelistene og videre hendvist til nervopsykolog som skulle ta på seg oppgaven fordi bup var booket i lang tid så ser jeg ikke noe hjelp til det jeg har ønsket.

Jeg gir opp helsevesenet noen ganger, de yter så sterkt at de skal bidra, men jeg ser ingen...DE jeg ser holder en resept i hånden på ritalin og lover bedring etter de er inntatt i min sønns kropp.

Jeg sa til de på møtet at jeg skulle virdere medisinering i mai hvis ingenting var bedret på skolen, men kjenner det knyter seg i meg. Jeg ønsker ikke det, min gutt er en sterk gutt, klok som han viser til på alle disse testene dems og oppegående, sosial og har mange kompiser.

SÅ det de sier er at pga han er litt svak i skolen og det er bekymringsfult når han blir eldre og skolegang så BØR han medisineres.

Jeg gir opp. Hadde jeg ikke tatt tak i dette selv allerede i første klasse ville jeg fortsatt ha sittet uten noe form for hjelp.
Jeg gjør mitt som en mor...................................HVA gjør systemet for min sønn?
Hvor er veiledning, alternative metoder, foreldreveiledning, vitamintilskuddveiedning, urinanalyser?

INGEN i SYSTEMET HAR NOEN GANG NEVNT DETTE FOR MEG.!!!!

INGEN

OG DET ER EN SKAM!!!!!!!!

Mine tanker går hele tiden til alle de andre foreldrene som kjemper en endeløs kamp om sine barn og deres framtid.

Mandag 2 februar-------forhåpentligvis en ny og lettere epoke.

Individuell ukeplan fikk min gutt denne dagen og hjerte mitt gjorde et hopp. Selvfølgelig kommer denne ukeplanen pga møtet forrige uke. At dette har tatt et halvt år på den nye skolen er absolutt for dårlig, men nå er det et faktum.

I dag gikk lekser så fint, vi fikk satt igjen med lekser tidlig på dagen og han ble så glad senere da han forstod at han faktisk fikk ettermiddagen og kvelden fri fra lekser. Vanligvis jobber jeg lengere og lekser blir gjort senere og jeg merker at lekser på kvelden er og blir mer tyngere for han.

TÅRER

Lenge siden jeg har grått og tårer falt ned på mitt kinn

kanskje fordi noe i mitt hjertet holdt fast på ordet "VINN"

Du må kjempe og sloss for dine egne

på veien er det viktig du kan reglene

Når smilet bidrag til dagen

og tårene falmer

da vet du

at denne kampen falt ikke du

-----------------------------------------------------------

Stå på selv om det til tidet virker som man må løpe gjennom betong.

Stormøte med skolen.....noen ganger føler jeg meg så liten.

Det var meg selv som innkalte til dette møtet, da komunikasjonen med skolen var helt ræva for å si det mildt.
Jeg følte jeg famlet i mørket....Jeg gjorde mitt med lekser her hjemme og skolen sitt, så møtte vi hverandre på halvveien med mindre effektive beskjeder.
Så NÅ måtte det komme.
Der var: PPT, BUP, BUF, BV, lærer, rådgiver på skolen.....og meg da. BUF etaten var tilstedet pga PMT-O som jeg har fulgt opp nå i en tid og de skal inn i skolen til barnet her og veilede lærere som har med min gutt å gjøre, ALLE.............EN herlig god følelse at endelig kan man samarbeide litt her, ikke bare motarbeide hverandre. Det gir meg en god følelse av at PMT-O skal inn i skolen kun for min gutt. At skolen ta nytte av denne veiledningen videre er helt sikkert, men nå skreddesyr de et program som kun er pga gutten min og det gjør meg stolt over meg selv og glad. Kampen har vært verdt det.

En ny fra bv var der, hun var litt på meg i forhold til medisiner. HVORFOR vil du ikke medisinere? Det evige spm som alle henger seg opp i.

Igjen for ørtige gangen fortalte jeg at skolen skal og bør rette seg med tilrettelegging, før jeg skal vurdere medisiner. Gutten min er helt fin hjemme, rolig og sosial. SÅ da skal de ha han på sentralstimulerende medisiner for han jobber sakte i skolen.

BUP fyren brøyt inn og sa det at han var helt enig med mitt valg med å avvente medisiner, så vi ble enige om å ha et møtet igjen i mai for å se resultatet i skolet og individuell ukeplan. JEG skal og bevise at min gutt klarer dette med litt tilrettelegging.
Han er litt ukonsentrert, ja, rastløs, ja men hovedpoenget de mener medisiner burde prøves er fordi han jobber sakte i skolen.

Vi får de. Nå har vi satt i gang med Eye-Q som jeg har hørt mye prat om, så da får vi se på det. Vi har fått individuell lekseplan, veldig bra av skolen, han vil få to sett med skrivesaker hjemme og på skolen, da han spiser opp viskelær og mister blyantene hele tiden, mulig to sett med bøker, pmt-o er på vei inn og setter i gang neste uke...veldig happy.

MITT mål

her er å vise at så lenge tilrettelegging fungerer eksemplarisk hjemme så vil det fungere på skolen også.

Jeg vil vise systemet at de burde fokusere på andre alternativer før evt medisinering FØRST for deretter vurdere dette. (noe jeg også vil gjøre hvis dette ikke fungerer)

Vi har så mange andre alternative løsninger som kan fungere, så hvorfor ikke prøve det.

Som BUP fyren sa: gutten er så ung at å utsette og vente med medisinering vil ikke ta noe skade her.

Jeg gruet meg veldig til dette stormøtet siden jeg så stahaftig nekter å vurdere medisin før annet er prøvd ut. Det er nettopp fordi skolesystemet ofte ikke legger tilrette der de burde. Jeg vet mine sønns rettigheter og gjør krav på de. SOM de sa da møtet var slutt; "det er bra du krever noe av oss alle". Jeg vokste på den for å være sta i systemet og motarbeide seg det de er vant til er ikke lett, man må kjempe, diskutere, lese og vite hva man prater om, men det gikk vår vei nå også får vi avvente og se hvordan d eneste mnd blir for gutten her.

Jeg krysser fingrene.