Er i SJOKK.........kan det virkelig være sant??

Sitter bare å gråter og er mer eller mindre helt utafor her. Jeg kjenner virkelig alt bare snører seg sammen og alt jeg vil er å glemme alt som gjør vondt.

I dag så var jeg på pmt-o møte som igjen har gitt meg så utrolig mue flott i forhold til gutten her. Ting hjemme går så utrolig bra, ikke slike ugreie situasjoner som var daglig før. Måten jeg møter gutten gjør at han møter meg på en fin måte. Hører, følger det han får beskjed om og lytter.

Besteforeldrene til gutten som har vært det eneste holdepunktet som gutten har vært fornøyd med, han trives hos de og alt har virket så greit i alle 9 årene som har vært. De bor i samme by og har tatt han med på ferie og andre aktiviteter, så på en måte har det vært veldig godt for gutten å ha de når far svikter gang på gang.

Gutten var da der i to timer mens jeg var på møtet. Da jeg skulle hente han etter møtet ble jeg slått med noen helt sårende og uforståelige ord som jeg kjente svei og tok lang tid før det sank inn.

ORDENE SOM SLO MEG MIDT I ANSIKTET VAR

Vi orker ikke ha gutten noe mer.

-------------------------------------------------------------

Vi kan ikke ha han her da han aldri lytter, nekter og ikke følger det vi sier. Vi kan ikke ha han her mer, vi orker ikke

---------------------------------------------------------------

Jeg ble stående i en slags komasituasjon hvor alt bare gikk rundt uten at jeg helt skjønte hva som skjedde. MENER de virkelig at de avfeier sitt eget barnabarn.

Uforståelig var det pga jeg veldig sjelden spør om hjelp til barnepass, det er enkelt situasjoner hvor jeg spør når jeg virkelig trenger, så det kan gå flere mnd mellom gutten er på besøk der. Gutten har noen ganger ringt selv fordi han har hatt ønske for å komme dit på besøk, noe som ender med et besøk på noen timer.

Jeg har kun fått tilbakemelding om at alt går greit, selvom gutten kan være vrien til tider.

MEN de ordene: VI kan ikke ha han her mer, vi orker ikke----------------------Skjønner ingenting jeg nå, føler at noe har gått forbi meg uten at jeg har fått det med meg. HVA HAR SKJEDD????

Besteforeldrene er det eneste leddet som han har knyttning til etter faren dro, han trives der og elsker de......................................Jeg vet ikke hva mer jeg skal skrive, for jeg sitter fortsatt i sjokk og skjelver.

Tom for ord nå, tom inni meg og jeg er så utrolig lei meg på gutten min sine vegne at det gjør så vondt og så sårende.

------------------------------------------------------------