Maskinen fusker....

Det som skjer når en mor, vaskehjelp, kokk, sykepleier, psykolog, kjæreste, innkjøper begynner å fuske, faller alt.
Jeg våknet i dag med totalt sprengte bihuler og smerter i hele ansiktet.
I tilegg satte 8 åringen seg på bakbeina når han skulle bli hentet,.Hadde avtalt med ei venninne at hun skulle ta med seg han til skolen. Dere skjønner, 8 åringen hadde satt seg ned på rommet med ps2 spill og da er det en kamp å få han avgårde. Så da måtte jeg gjentatte ganger be han slå av og til slutt måtte jeg slå av og da blir det skrik.
Prøver å fortelle han hvorfor, forklare han hvorfor han ikke kan sitte mer. Men lite går inn når han holder seg for ørene og sier la la la la.....
Jeg fikk i allefall han ut av rommet tatt på han jakken og sekken. Så gikk han ut utrolig sur og grinete og nektet å gå hjem.
Så lenge det er oppholdsvær syntes jeg han kan gå for det er ikke lange biten, iallefall hjem for da har han god tid, noe han absolutt tar.

Man får så dårlig sammvittighet av så lite som mor og mange ganger er det selv vanskelig å finne en jevn struktur oppi alt. Alt jeg vil er at han skal være glad, fornøyd, smile, ha mye glede. men det er ikke alltid der og det gjør så vondt for meg.

Så siste nyhet da er at hans far er på besøk her nede i tre dager, kom i går, og drar lørdag. Det vil si han er 200 meter borti gata.
Han kom seint i går, skal bort i dag og drar tidlig i morgen med fly.............
Da tenker jeg, hva med barna? Hvorfor ikke ta seg en ekstra dag for barnas skyld? Hvorfor setter han ikke av tid til barna?
Jeg blir bare så utrolig lei meg og frustrert. Faren bor på andre siden av norge, har sett barna 4 ganger på et år.................................................................
Er det bare jeg som mor som aldri hadde klart å holde meg unna barna mine eller hva. Jeg har store vanskligheter med å forstå¨.......han er jo så kjempeflink med barna når han er der for de, virkelig en super pappa, men alt dette faller liksom i skyggen etterhvert som han distanserer seg.

Nei, ikke lett og si og jeg kommer aldrig til å forstå hans måte å tenke på i heletatt.

Ettermiddagen og kun stress.

Sønn min går på sfo 50%. Noe som han og jeg syntes er greit. Han trives kjempe godt der og får utøp for sin energi.
I dag har jeg hatt så vanvittig hodepine i hode, tablett hjalp ikke.Om det er øreverk vet jeg ikke men har nå problemer med å åpne munn min....?
Så en tid før jeg skal hente han oppstår det da problemer her hjemme med de andre barna. De er slitne av 8 åringen, han følger de overalt og maser. De har et ønske om mer tid uten han............=( Hjertet mitt brister, hvordan skal jeg møte de på sitt ønske og hva skal jeg gjøre med 8 åringen?
Forvirret og frustrert snakker jeg med de eldre barna og sier at de har rommet sitt som er kun for de. Jeg kan liksom ikke nekte en 8 åring å gå ut, hvis han ønsker det, men jeg kan si nei til han med det at han følger etter. Er så fortvilet for 8 åringen ser på de som forbilde og det er da grunnen til han puster de i nakken hele tiden.
Hva gjør jeg?
Igjen forteller jeg at han ikke har den muligheten til å dra til sin far, siden han bor 2fly timer unna. Selv har jeg hatt 4 ganger nesten barnefri på 1 år nå.
Syntes det er vanskelig for handlingene til 8 åringen er mange ganger ubevisse, men sammtidig jobber jeg med det at han ikke skal grine eller sutre seg til viljen sin. hos meg klarer han ikke det, men de andre barna orker ikke høre på han og gir seg. Det blir så feil og det sa jeg til de. De må stå på sitt og ikke la han vite at han kommer igjennom med sutring.

Ja ja, det vartiden før sfo slutt. Kl var 16.50 og jeg raser inn i bilen for å hente 8 åringen min. Da finner jeg ut at han har sniket med seg mobilen sin.......jippi.........(den har han fått pga besøk hos far og at jeg da får han inn til rimelig tid). Der blir jeg fortalt at han har filmet en del barn og et barn hylet så ille....................pga gutten min filmet han med mobil. Ja ja det skjer ikke igjen!
Så kjører vi til golfen, han spiller golf og har gjort det ca et halvt år, prøve det som prøves kan. Før det har han gått på trial, han har gått på takewondo og turn.......Med golf er jo konsentrasjon og han syntes det er gøy og det er viktig. Jeg slipper av han der, avklart med en annen venninne å ta han med hjem siden jeg skulle videre på foreldremøte. Da kjører jeg hjem, henter kaffen til møte og kommer på foreldremøte til akkurat tiden!

Sliten ja, vondt som f... i hode og ved øre, føler synet mitt på det ene øyet begynner å blafre, men klart "ting går". Har tilogmed ligget 40 i feber med bihulebetennelse i nesten 3 uker og ennå ikke hatt avlastning og fått ungene på skolen.

Merkelig men føler meg som en maskin noen ganger. Det sprøeste er at jeg tror alle smertene man evt har i kroppen dytter man vekk, for sist da jeg hadde barnefri bestilte jeg hotell på grand hotell til meg og sambo. Der var vi en hel helg, og jeg lå rett ut av utmattelse. Nakken verket, smerter i hode, ryggen var en plage og jeg fikk nesten ikke gått noe. Det var som at da slappet jeg av og alt kom da! Så den romantiske turen endte opp med et glass rødvin ute, rett inn ,rett ut i senga og film. He he.

Da foreldremøte var over var det å kjøre hjem, begynne å gå over lekser, nesten løfte gutten inn på badet for å pusse tennene og følge han på rommet. Som vanlig har han sine rutiner, som: gå på do og tisse, gå på do igjen å bæsje, gå enda en tur på do for å bæsje og en siste tur for å tisse. Helt normalt her i huset og ritualene hans er oss vante. Da han la seg må jeg beregne en tid til inn og ut gåring av rommet hans, for "mamma" kommer alt fra 5-15 ganger på kort tid. Da er det spm som egentlig er helt uvesentlig til at dyna ligger feil!

Stort sett når klokka er ni her er det stille, eldstemann er våken, men han er motsatt så han hører jeg nesten ikke. Da sitter jeg endten å studerer, scrapper, nettet eller kanskje tv men sjelden.
Studere begynte jeg med nå nyrlig, fant ut at det året her med omøblering i oppdragelsen pga 8 åringen så har jeg lært så mye så jeg studerer pedagogisk assistent.
Har fått to karakterer en 5 og en 6 er så en sliten meg er veldig stolt=) med tanke på at lesestunden min kun er fra 21 om kvelden.

Driver å innhenter papirer til å søke på grunnstønad nå da og det tar jo litt tid da Ringe rundt og legeunderskrift og skriv osv osv. Føler det er nesten en novelle som skal utføres for å få litt hjelp til slike slitasje utstyr.
Han tisser jo da på seg om natten, spiser opp armene på genseren, BOKSTAVLIG talt eter opp.,spiser i halsen på genserene, tar aldri på seg sko ordentlig og helst krabber mer enn gå, han tvinner håret sitt slik at han har konstante knuter i hode også har vi ALT ekstra som han mister,glemmer og blir borte.........merkelig hvordan alt egentlig forsvinner av seg selv og at gutten min sist viste at det lå på hylla...hmmm....

Det som gjør så vondt er det at man elsker barna sine så høyt og vil kun det beste, når ting ikke går som en ønsker og barna lider så svir det skikkelig. Kanskje derfor tårene ofte bare kommer når jeg sitter helt alene, trishet, slitsomhet og rådløshet........en lett blanding kanskje.

Har hatt en del problemer med hyperventilering også. Dro til legen for en tid siden og spurte han hva det var, fikk beskje at det kom av stress.......he he, vet ikke hvordan en dag uten er jeg. Det er så ekkelt å hyperventilere og værst er det blandt andre mennesker. Men legen lærte meg et supert triks, i steden for pose eller bruke hendene for å stoppe det, så hold pusten. Det er virkelig ubehagelig, men funker og det forsvinner.
Er så sliten i øynene nå, fikk noen innsovningstabletter av legen for over et halvt år siden pga jeg fikk ikke sove pga alle tankene mine rundt møter, alt ansvaret alene og all belastning rundt alt med gutten min. Jeg bruker de innimellom en halv holder for da slipper jeg det å ligge våken i senga å tenke, typisk for meg å være helt utslitt på kvelden, gå i seng og ligge våken til både 3, 4 og 5 om morgenen. Har kansje brukt å ta en tablett i løpet av en mnd. Tror jeg trenger en halv en i kveld pga smertene kommer til å holde meg våken nå i tilegg til all frustrasjonen til de andre barna i huset her.

Kunne det ikke vært en bruksanvisning på å legget til rette for alle, for noen ganger føler jeg meg utilstrekkelig for alle parter.
Nei må gå å få noe søvn nå og håper dagen i morgen bringer mindre stress.

Før skolen

Min sønn 8 år har ikke evnen til å ordne seg selv på morgenkvisten, annet enn når han selv bestemmer seg for det. Han kan overaske til tider med å ha kledd på seg selv alt og det er bra.
Men stort sett må jeg si navnet hans 20 ganger før han hører og ofte kan det skape en konflikt her hjemme.
I dag gikk egentlig alt greit, ikke hadde han hatt uhell(tisse på seg om natten) og kle på seg gjorde han relativt greit. Ta på seg skoene tar alltid mer tid i tilegg til det å i heletatt få med ranselen. I dag kjører jeg han, ofte sykler vi.
Jeg kan ikke la han gå alene, han ville aldri ha rekt fram til skolen i tide. Når han slutter bruker han opp til 2 timer hjem på en strekning på kanskje 500-600 meter. Klart han har alltid en forklaring på det, som heisekrana som tok hele fortauet og han måtte vente eller de gangene han får sitte på gravemaskin på byggefeltet her.

Litt generelt, han er ferdig hos ppt og hendvist til bup nå. Jeg selv måtte ta kontakt med lege for å komme i kontakt med barnepsykolog for ppt løfter ikke noen hender for å ordne noe der!
Barnepsykolog ville jeg få han til pga savnet etter far, han tisser 4 av 7 ganger i senga i løpet av en uke, nekter å prate om sin far og til andre omtaler han sin far som en superhelt som har alt. Barnepsykologen blir spennende framover for før sommeren var jeg der tre ganger for å informere litt om situasjon, i tilegg til det lærte jeg en del også. Så neste gang blir det jeg og gutten min sammen. Barnepsykologen ringte også meg i sommerferien for å høre litt hvordan ting var og det var veldig hyggelig.

Bup tar vel en evighet så gud vet når vi kommer til de. Siden legen min har snudd ting opp ned for å forhøre seg om noen tabletter min gutt kunne få for sine uhell om natten, men til syvende og sist ble legen ikke anbefalt å bruke disse.
Så nå har legen hendvist min sønn til barneavdelingen så nå venter jeg på brev derfa også.

Skolen har jo nettopp begynt og det blir spennende. Noen dager er gode og andre ikke. Det som er trist er at gutten min tar seg så nær av små bagateller og igjen gjør dette at venner trekker seg unna. Barn er jo barn.

Leksene har gått forhåndsvis greit. Første leksedag hadde han glemt leseboka igjen glemte han den i går, så det blir litt dobble lekser.
I hele 2 klasse måtte vi bruke opp til flere timer med en side matte. Han gav opp hver gang, jeg stod å roset han, fikk han i gang igjen. Slik holdt det på hver dag. Det blir litt vanskelig med to andre barn i huset som til tider også trenger oppmerksomhet.

Velger å starte denne

Siden jeg har begynt å skrive en bok om det å "leve med et barn som sliter" er det greit for meg å bruke denne bloggen, siden boken starter i utgangspunktet fra i fjor. Da blir det lettere for meg å holde tritt med hva som skjer når jeg kommer så langt i boka som i dette tidspunktet.

Generelt er min sønn under utredning nå pga adhd, ikke nok med at det tar noe vanvittig lang tid, men i tilegg sliter han psykisk med savn etter han far flyttet langt av gårde.
Det er så mye rundt alt, skole,venner,fritid,daglig, hele tiden bli tappet for energi men ennå måtte holde hode oppe for resten av familien. Aldri avlastning og ikke er det å overlate gutten til hvem som helst.
Akkurat i dag orker jeg nok ikke å skrive noe mer enn dette, for med den minimale nattesøvnen jeg har får føler jeg meg som et bommulshode.