Nå har gutten min nesten hver natt voknet av mareritt. Har så vondt av han. Jeg blir da sittende oppe til han sover trygt igjen. Han blir da utmattet dagen derpå i tilegg til meg, så nå etter 4 dager nattevåken opp til to ganger pr natt kjenner jeg det voldsomt på kroppen min. Også tenker jeg på han som skal sitte på skolen i en slik modus med manglende søvn.
I dag tok jeg steget jeg aldrig hadde trodd jeg skulle gjøre.
Jeg ringte legen og fortalte om dette problemet som har oppstått de to siste ukene med nattevåken og han gav gutten vallergan. Legen sa at vi skulle prøve å fokusere på alle div problemer innenfor et tema. Kanskje i bunn og grunn alt faller til et problem til slutt.
Så i dag har jeg sittet på nett å lest om vallergan, jeg gir aldri medisiner til barna mine utenom å lese om dette først.
På en måte føler jeg det som et lite nederlag å måtte oppsøke legen ang dette, for jeg har liksom alltid klart å løse problemene på en eller annen måte.
Så er litt spent i natt for å se om gutten våkner. Han har aldri hatt problemer med å sovne, alltid vært flink med det, lagt seg, ropt mamma en del ganger også sovner han, så ting der har liksom alltid gått greit.
Så nå håper jeg på en hel nattesøvn både for han og meg.
4 kommentarer:
Har dere tanker om dette eller tanker å dele så skriv gjerne noen ord.Vi alle trenger å kunne dele erfaringer med andre som forstår.