Føler at det hele tiden er noe med min gutt. Endten har han vært for brå på skolen eller så er han umulig å håndtere. Sitter liksom å venter på tlf fra skolen hver dag og hver dag uten er en glede.
Blir så trist på gutten min sin vegne og noen ganger tenker jeg er det bare jeg som forstår han. Heldigvis vet jeg at denne diagnosen er bare mer og mer på vei ut. De fleste vet hva det er , men mange vet ikke hva det dreier seg om.
Er det rart jeg er slitern? Er det rart jeg sover dårlig? Er det rart jeg gråter mye?
Er ikke det normalt når ditt barn har det vondt?
Innlegg
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har dere tanker om dette eller tanker å dele så skriv gjerne noen ord.Vi alle trenger å kunne dele erfaringer med andre som forstår.